19. De onde må bøye seg for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20. Selv av sin venn blir den fattige hatet, men mange er de som elsker en rik.
21. Den som forakter sin neste, synder. Men salig er den som har medynk med arminger.
22. Skulle de ikke fare vill, de som tenker ut det som er ondt? Men de som tenker godt, møter miskunn og trofasthet.
23. Ethvert strevsomt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24. De vises rikdom er deres krone. Dårenes dårskap er og blir dårskap.
25. Et sanndru vitne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26. Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27. Å frykte Herren er en livets kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28. Mye folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29. Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30. Et fredfylt hjerte gir legemet liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31. Den som undertrykker en arming, håner hans skaper. Men den som har medynk med den fattige, ærer Skaperen.
32. Den ugudelige kastes ned av sin egen ondskap, men den rettferdige er frimodig i døden.
33. I den forstandiges hjerte holder visdommen seg stille, men i dårenes indre gir den seg til kjenne.
34. Rettferdighet opphøyer et folk, men synden er folkenes vanære.
35. En klok tjener vinner kongens velvilje, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.