56. Men de fristet Gud, Den Høyeste. De var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vitnesbyrd.
57. De falt fra og var troløse som sine fedre. De ble upålitelige, likesom en bue som svikter.
58. De vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne bilder.
59. Gud hørte det og ble vred, han fikk avsky for Israel.
60. Og han forlot sin bolig i Sjilo, det telt han hadde slått opp blant menneskene.
61. Han overga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
62. Han overga sitt folk til sverdet og ble harm på sin arv.
63. Ild fortærte dets unge menn, og jomfruene fikk ingen bryllupssang.
64. Dets prester falt for sverdet, og dets enker fikk ikke holde sørgehøytid.
65. Da våknet Herren som av en søvn, lik en stridsmann som våkner fra vinen.
66. Han slo sine motstandere tilbake, og førte evig skam over dem.
67. Han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra’ims stamme.
68. Men han utvalgte Judas stamme, Sions berg, som han elsket.
69. Han bygde sin helligdom lik høye fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
70. Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra sauekveen.