48. Deres fe overga han til hagl og deres buskaper til lynild.
49. Han sendte mot dem sin brennende vrede - harme, forbitrelse og trengsel, en skare av engler som brakte ulykke.
50. Han ga sin vrede fritt løp mot dem. Han sparte ikke deres sjel for døden, men overga deres liv til pesten.
51. Han slo alle førstefødte i Egypt, mannskraftens førstegrøde i Kams telt.
52. Og han lot sitt folk bryte opp som en saueflokk, han førte dem som en hjord i ørkenen.
53. Han ledet dem trygt, og de fryktet ikke. Men havet dekket deres fiender.
54. Han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berget hans høyre hånd hadde vunnet.
55. Han drev hedningene ut for deres øyne, og deres land skiftet han ut som arv til sitt folk, og han lot Israels stammer bo i deres telt.
56. Men de fristet Gud, Den Høyeste. De var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vitnesbyrd.
57. De falt fra og var troløse som sine fedre. De ble upålitelige, likesom en bue som svikter.
58. De vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne bilder.
59. Gud hørte det og ble vred, han fikk avsky for Israel.
60. Og han forlot sin bolig i Sjilo, det telt han hadde slått opp blant menneskene.
61. Han overga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
62. Han overga sitt folk til sverdet og ble harm på sin arv.
63. Ild fortærte dets unge menn, og jomfruene fikk ingen bryllupssang.