22. fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
23. Han ga skyene der oppe befaling og åpnet himmelens dører.
24. Han lot manna regne over dem til føde, og ga dem korn fra himmelen*.
25. Mennesker spiste englebrød, han sendte dem mat så de ble mette.
26. Han lot østavinden fare ut på himmelen, og førte sønnavinden fram ved sin styrke.
27. Han lot kjøtt regne ned over dem som støv, vingede fugler som havets sand.
28. Midt i leiren lot han dem falle, rundt omkring deres boliger.
29. De åt og ble mer enn mette. Det de lystet etter, ga han dem.
30. De hadde ennå ikke vendt seg fra sin lyst, ennå var maten i deres munn -
31. da reiste Guds vrede seg mot dem. Han drepte de kraftigste blant dem, Israels utvalgte menn slo han ned.
32. Til tross for alt dette fortsatte de å synde, og de trodde ikke på hans undergjerninger.