11. De glemte hans store gjerninger og de undrene som han hadde latt dem se.
12. For fedrenes øyne hadde han gjort under i landet Egypt, på Soans mark.
13. Han kløvde havet og lot dem gå gjennom det, han lot vannet stå som en voll.
14. Han ledet dem ved skyen om dagen, og hele natten ved lysende ild.
15. Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem å drikke som av store vanndyp.
16. Han lot bekker springe fram av klippen og vann flyte ned som strømmer.
17. Men de fortsatte å synde mot ham, og var stadig gjenstridige mot Den Høyeste i ørkenen.
18. De fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde slik mat som de hadde lyst på.
19. Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
20. Se, han har slått klippen så vann vellet fram og bekker strømmet over. Men kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk?
21. Da Herren hørte det, ble han harm. Ild ble opptent mot Jakob, og vrede reiste seg mot Israel,
22. fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
23. Han ga skyene der oppe befaling og åpnet himmelens dører.
24. Han lot manna regne over dem til føde, og ga dem korn fra himmelen*.
25. Mennesker spiste englebrød, han sendte dem mat så de ble mette.
26. Han lot østavinden fare ut på himmelen, og førte sønnavinden fram ved sin styrke.