1. En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære! Vend øret til min munns ord!
2. Jeg vil åpne min munn med billedspråk, jeg vil la det strømme fram gåtefulle ord fra gammel tid.
3. Det vi har hørt og vet, det våre fedre har fortalt oss,
4. det vil vi ikke skjule for deres barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris og hans styrke og de undergjerningene som han har gjort.
5. Han har reist et vitnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre for sine barn,
6. for at den kommende slekt, de barna som skulle bli født, skulle lære å kjenne dem, så de igjen kunne stå fram og fortelle dem for sine barn.
7. Slik skulle de sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud.
8. De skulle ikke bli som sine fedre, en oppsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde hjertet fast, og som ikke var trofast mot Gud i sin ånd.
9. Efra’ims sønner, væpnede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
10. De holdt ikke Guds pakt og ville ikke vandre i hans lov.
11. De glemte hans store gjerninger og de undrene som han hadde latt dem se.
12. For fedrenes øyne hadde han gjort under i landet Egypt, på Soans mark.
13. Han kløvde havet og lot dem gå gjennom det, han lot vannet stå som en voll.
14. Han ledet dem ved skyen om dagen, og hele natten ved lysende ild.
15. Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem å drikke som av store vanndyp.
16. Han lot bekker springe fram av klippen og vann flyte ned som strømmer.
17. Men de fortsatte å synde mot ham, og var stadig gjenstridige mot Den Høyeste i ørkenen.
18. De fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde slik mat som de hadde lyst på.