5. De er uten menneskers plage og slites ikke som andre mennesker.
6. Derfor er overmot deres halskjede, de hyller seg i vold som en kledning.
7. Deres øyne står ut av fedme, hjertets tanker bryter fram.
8. De håner og taler ondskapsfullt om undertrykkelse, med overlegne ord taler de.
9. De løfter sin munn mot himmelen, og deres tunge farer fram på jorden.
10. Derfor får de sitt folk til å vende seg om til dem. Vann i overflod suger de i seg.
11. De sier: Hvordan skulle Gud vite noe? Er det vel kunnskap hos Den Høyeste?
12. Se, dette er de ugudelige. Evig trygge vokser de i velmakt.
13. Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og vasket mine hender i uskyld.
14. Likevel ble jeg plaget hele dagen. Hver morgen kom til meg med tukt.
15. Dersom jeg hadde sagt: Slik vil jeg tale! - se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
16. Jeg tenkte etter for å forstå dette. Det var en plage i mine øyne
17. - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og ga akt på hvordan det går dem til slutt.
18. Ja, på glatte steder setter du dem. Du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19. Hvor de ble ødelagt i et øyeblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20. Likesom en akter en drøm for intet når en har våknet, slik akter du, Herre, deres skyggebilder for intet når du våkner opp.
21. Når mitt hjerte var bittert, og det stakk meg i mine nyrer,