1. En salme av Asaf. Bare god er Gud mot Israel, mot de rene av hjertet.
2. Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trinn glidd ut.
3. For jeg ble harm over de hovmodige, da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4. For de er fri for lidelser inntil sin død, og kroppen deres er velnært.
5. De er uten menneskers plage og slites ikke som andre mennesker.
6. Derfor er overmot deres halskjede, de hyller seg i vold som en kledning.
7. Deres øyne står ut av fedme, hjertets tanker bryter fram.
8. De håner og taler ondskapsfullt om undertrykkelse, med overlegne ord taler de.
9. De løfter sin munn mot himmelen, og deres tunge farer fram på jorden.
10. Derfor får de sitt folk til å vende seg om til dem. Vann i overflod suger de i seg.
11. De sier: Hvordan skulle Gud vite noe? Er det vel kunnskap hos Den Høyeste?
12. Se, dette er de ugudelige. Evig trygge vokser de i velmakt.
13. Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og vasket mine hender i uskyld.
14. Likevel ble jeg plaget hele dagen. Hver morgen kom til meg med tukt.
15. Dersom jeg hadde sagt: Slik vil jeg tale! - se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.