8. Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
9. Forkast meg ikke i alderdommens tid, forlat meg ikke når min kraft forgår!
10. For mine fiender snakker om meg, de som lurer på min sjel, rådslår sammen.
11. De sier: Gud har forlatt ham! Forfølg ham og grip ham, for det er ingen som redder!
12. Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg å hjelpe meg!
13. La dem som står meg etter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli kledd i skam og spott!
14. Men jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
15. Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om dine frelsesgjerninger, for jeg vet ikke tall på dem!
16. Jeg vil gå i Herren Herrens veldige kraft. Jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
17. Gud, du har undervist meg fra min ungdom av, og til nå kunngjør jeg dine undergjerninger.
18. Forlat meg da ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud - inntil jeg får kunngjort din arm for etterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
19. Din rettferdighet, Gud, når til det høye. Du har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
20. Du er den som har latt oss se mange trengsler, og ulykker lot du oss se. Du vil gjenopplive oss og føre oss opp igjen fra jordens dyp.
21. Du vil øke min storhet og vende om og trøste meg.
22. Så vil jeg prise deg med harpespill - din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge deg til sitar, du Israels Hellige!
23. Mine lepper skal juble, for jeg vil lovsynge deg, - og min sjel, som du har forløst.