9. Jeg er blitt en fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
10. For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hån fra dem som håner deg, er falt på meg.
11. Min sjel gråt mens jeg fastet, og det ble jeg spottet for.
12. Jeg kledde meg i sekk, og så ble jeg til et ordtak for dem.
13. De som sitter i porten, snakker om meg. De som drikker sterk drikk, synger om meg.
14. Men til deg, Herre, kommer jeg med min bønn i nådens tid. Gud, for din store miskunnhets skyld, svar meg med din frelsende trofasthet.
15. Redd meg ut av gjørmen og la meg ikke synke, la meg bli reddet fra dem som hater meg, og fra de dype vann!
16. La ikke vannstrømmen slå over meg og dypet sluke meg, la ikke brønnen lukke sitt gap over meg!
17. Svar meg, Herre, for din miskunnhet er god! Vend deg til meg, i din store barmhjertighet!
18. Skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød. Skynd deg å svare meg!
19. Kom nær til min sjel og forløs den, frels meg fra mine fiender!
20. Du kjenner den spott jeg må tåle, min skam og min vanære. Alle mine motstandere er for ditt åsyn.
21. Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk. Jeg ventet på medynk, men det var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke noen.
22. De ga meg galle å ete, og for min tørst ga de meg eddik å drikke.
23. La deres bord bli til en felle, til en snare for dem som er trygge!
24. La deres øyne bli mørke, så de ikke kan se! La deres hofter alltid vakle!
25. Øs din harme ut over dem, og la din brennende vrede nå dem!
26. La deres leir bli øde, la det ikke være noen som bor i deres telt!
27. For ham som du har slått, forfølger de. De forteller med glede om hvor vondt de har det, de som du har såret.