1. Til sangmesteren. Etter «Liljer»*. Av David.
2. Frels meg, Gud! For vannene er kommet inn til sjelen.
3. Jeg er sunket ned i bunnløs gjørme, hvor det ikke er fotfeste. Jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over meg.
4. Jeg har ropt meg trett. Min strupe brenner, og mine øyne tæres bort mens jeg venter på min Gud.
5. Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten årsak. Tallrike er de som vil ødelegge meg, mine fiender uten grunn. Det jeg ikke har røvet, må jeg nå gi tilbake.
6. Gud, du kjenner min dårskap. Min syndeskyld er ikke skjult for deg.
7. La dem ikke bli til skamme på grunn av meg, de som venter på deg, Herre Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott på grunn av meg, de som søker deg, Israels Gud!
8. For din skyld bærer jeg vanære. Skam dekker mitt åsyn.
9. Jeg er blitt en fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
10. For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hån fra dem som håner deg, er falt på meg.
11. Min sjel gråt mens jeg fastet, og det ble jeg spottet for.