1. Til sangmesteren. Etter «Duen i fjerne terebinter»*. Av David. En gyllen sang** da filistrene grep ham i Gat***.
2. Vær meg nådig, Gud! For mennesker vil sluke meg. Hele dagen trenger de inn på meg med krig.
3. Mine fiender vil sluke meg hele dagen, for mange er de som strider mot meg i overmot.
4. På den dagen når jeg frykter, setter jeg min lit til deg.
5. Ved Gud priser jeg hans ord! Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg?
6. Hele dagen vrenger de på mine ord. Alle deres tanker er imot meg til det onde.
7. De slår seg sammen, de lurer, de vokter på mine skritt, for de står meg etter livet.