7. Hør, mitt folk, jeg vil tale! Israel, jeg vil vitne for deg: Jeg er Gud, din Gud!
8. Jeg vil ikke irettesette deg for dine slaktoffers skyld - dine brennoffer er alltid for meg.
9. Jeg tar ikke okser fra ditt hus eller bukker fra innhegningene dine.
10. For meg tilhører alle dyr i skogen, dyrene på fjellene i tusentall.
11. Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og alt som rører seg på marken, er mitt.
12. Om jeg var sulten, ville jeg ikke si det til deg, for min er jorden og alt som fyller den.
13. Mon jeg skulle ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
14. Gi Gud takk som offer, og gi Den Høyeste det du har lovt,
15. og kall på meg på nødens dag, så vil jeg fri deg ut, og du skal prise meg.
16. Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å fortelle om mine lover og ta min pakt i din munn?
17. Du hater jo tukt og kaster mine ord bak deg.
18. Når du ser en tyv, slår du gjerne lag med ham, og med ekteskapsbrytere gjør du felles sak.
19. Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner svik.
20. Du sitter og taler mot din bror, du baktaler din mors sønn.
21. Dette har du gjort, og jeg har tidd. Du tenkte jeg var som du. Men jeg vil straffe deg og stille det fram for dine øyne.
22. Legg merke til dette, dere som glemmer Gud. Ellers vil jeg rive i stykker, og det er ingen som redder!
23. Den som gir takk som offer, ærer meg. Og den som går den rette vei, ham vil jeg la se Guds frelse. #91:16. Luk 2:30.