1. Til sangmesteren. Av Korahs barn. Etter Alamot*. En sang.
2. Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor.
3. Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjell skakes i havets hjerte,
4. om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelver ved dets overmot. Sela.
5. En strøm - dens bekker gleder Guds by, Den Høyestes hellige bolig.
6. Gud er midt i den, den skal ikke rokkes. Gud hjelper den når morgenen bryter fram.
7. Folkeslag bruste, riker ble rokket. Han lot sin røst lyde, og jorden smeltet.