3. Du drev hedningene ut med din hånd, men våre fedre plantet du. Du ødela folkeslag, men våre fedre lot du utbre seg.
4. For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm frelste dem ikke, men din høyre hånd og din arm og ditt åsyns lys. For du hadde behag i dem.
5. Du er min konge, Gud! Påby at Jakob skal frelses!
6. Ved deg skal vi støte ned våre fiender. I ditt navn skal vi trå ned dem som reiser seg imot oss.
7. For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd frelser meg ikke.
8. Men du har frelst oss fra våre fiender, og de som hater oss, har du gjort til skamme.
9. Vi roser oss av Gud hele dagen, vi priser ditt navn til evig tid! Sela.
10. Likevel har du forkastet oss og har latt oss bli til skamme. Du drar ikke ut med våre hærer.
11. Du lar oss vike tilbake for fienden, og de som hater oss, tar seg bytte.
12. Du prisgir oss som slaktefe, du sprer oss blant folkeslagene.
13. Du selger ditt folk uten å få noe for det. Du setter ikke prisen på dem høyt.
14. Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
15. Du gjør oss til et ordspråk blant hedningene, de rister på hodet av oss blant folkene.
16. Hele dagen står min skam for mine øyne, og vanære dekker mitt ansikt
17. når jeg hører spotterens røst og den som håner oss, når jeg ser fienden og den som vil ha hevn.
18. Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt deg og ikke har sveket din pakt.