8. Mine lender er fulle av brann, og det er intet friskt i min kropp.
9. Jeg er kald og stiv og aldeles knust. Fordi mitt hjerte stønner, må jeg skrike ut.
10. Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, mitt sukk er ikke skjult for deg.
11. Mitt hjerte slår heftig, min kraft svinner, og mine øynes lys, selv det er borte for meg.
12. Mine kjære og mine venner holder seg på avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
13. De som står meg etter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om ødeleggelse. På svik tenker de hele dagen.
14. Men jeg er lik en døv, jeg hører ikke, lik en stum som ikke åpner munnen.
15. Ja, jeg er lik en mann som ikke hører, og som ikke har gjenmæle i sin munn.
16. For til deg, Herre, står mitt håp. Du vil svare, Herre, min Gud.
17. For jeg sier: De vil ellers glede seg over meg! Når min fot vakler, vil de opphøye seg over meg.
18. For jeg er nær ved å falle, min smerte står alltid for meg.
19. Ja, jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
20. Mine fiender er livskraftige og sterke, og mange er de som hater meg uten grunn.