5. Dødens rep omspente meg, fordervelsens strømmer forferdet meg.
6. Dødsrikets rep omringet meg, dødens snarer truet meg.
7. I min trengsel påkalte jeg Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
8. Da ristet og bevet jorden, fjellenes grunnvoller skalv. De ristet, for hans vrede var opptent.
9. Røk steg opp fra hans nese, fortærende ild fra hans munn. Glør luet fram fra ham.
10. Han bøyde himmelen og steg ned, mørke var under hans føtter.
11. Båret av kjeruber fløy han, på vindens vinger for han fram.
12. Han gjorde mørket til sitt skjul, og teltet rundt om ham var mørke vann, tykke skyer.
13. Ut fra stråleglansen foran ham brøt hans skyer fram - hagl og glødende kull.
14. Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre - hagl og glødende kull.
15. Han skjøt ut sine piler og spredte sine fiender, med lyn i mengde forvirret han dem.
16. De dype renner i havets bunn ble synlige, jordens grunnvoller ble lagt bare - ved din trussel, Herre, ved pusten fra din neses ånde.
17. Fra det høye rakte han ut sin hånd, han grep meg, han dro meg opp av dype vann.
18. Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg - for de var for sterke for meg.