15. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp*.
16. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.
17. Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!
18. Vil jeg telle dem, er de flere enn sand. Jeg våkner opp, og ennå er jeg hos deg.
19. Å Gud, om du ville drepe de onde! Dere blodtørstige menn, vik fra meg!