1. Til sangmesteren. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
2. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke.
3. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier.
4. For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5. Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg.
6. Å forstå dette er for underlig for meg, det er for høyt, jeg makter det ikke.
7. Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
8. Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.
9. Tar jeg morgenrødens vinger*, og vil jeg bo ved havets ytterste grense**,
10. så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast.
11. Og sier jeg: La mørket skjule meg, og lyset omkring meg bli natt -
12. så gjør heller ikke mørket det mørkt for deg, natten lyser som dagen, og mørket er som lyset.