92. Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
93. Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger, for ved dem har du holdt meg i live.
94. Din er jeg, frels meg! For jeg har søkt dine befalinger.
95. De ugudelige har ventet på meg for å ødelegge meg. Jeg gir akt på dine vitnesbyrd.
96. På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker seg meget vidt.
97. Å, hvor høyt jeg elsker din lov! Hele dagen grunner jeg på den.
98. Dine bud gjør meg visere enn mine fiender, for de er mine til evig tid.
99. Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine vitnesbyrd.
100. Jeg er mer forstandig enn de gamle, for jeg tar vare på dine befalinger.
101. Fra hver ond sti har jeg holdt mine føtter borte, for at jeg kunne holde ditt ord.
102. Fra dine lover har jeg ikke veket av, for du har lært meg.
103. Hvor dine ord er søte for min gane, de er bedre enn honning for min munn!
104. Av dine befalinger får jeg forstand, derfor hater jeg all løgnens sti.
105. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.
106. Jeg har sverget, og jeg skal holde det: Å ta vare på din rettferdighets lover.