83. For jeg er blitt som en skinnsekk i røk. Dine forskrifter glemmer jeg ikke.
84. Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
85. De overmodige har gravd fallgraver for meg, de som ikke skikker seg etter din lov.
86. Alle dine bud er trofasthet. Med løgn forfølger de meg, hjelp meg!
87. På lite nær har de tilintetgjort meg i landet, men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
88. Hold meg i live etter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vitnesbyrd.
89. Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
90. Fra slekt til slekt varer din trofasthet. Du grunnfestet jorden, og den sto der.
91. Til å utføre dine dommer står de der ennå i dag, for alle ting er dine tjenere.
92. Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
93. Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger, for ved dem har du holdt meg i live.
94. Din er jeg, frels meg! For jeg har søkt dine befalinger.
95. De ugudelige har ventet på meg for å ødelegge meg. Jeg gir akt på dine vitnesbyrd.
96. På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker seg meget vidt.
97. Å, hvor høyt jeg elsker din lov! Hele dagen grunner jeg på den.
98. Dine bud gjør meg visere enn mine fiender, for de er mine til evig tid.