70. Deres hjerte er følelsesløst som en fettklump. Jeg har min lyst i din lov.
71. Det er godt for meg at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter.
72. Din munns lov er bedre for meg enn tusen stykker gull og sølv.
73. Dine hender har skapt meg og gjort meg. Gi meg forstand for at jeg må lære dine bud!
74. De som frykter deg, skal se meg og glede seg, for jeg venter på ditt ord.
75. Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdige, og i trofasthet har du ydmyket meg.
76. La din miskunnhet være min trøst etter ditt ord til din tjener!
77. La din miskunnhet komme til meg for at jeg kan leve! For din lov er min lyst.
78. La de overmodige bli til skamme! For de har trykt meg ned med løgnens hjelp, men jeg grunner på dine befalinger.
79. La dem vende tilbake til meg, de som frykter deg og som kjenner dine vitnesbyrd!
80. La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, for at jeg ikke skal bli til skamme!
81. Min sjel tæres av lengsel etter din frelse, og jeg venter på ditt ord.
82. Mine øyne tæres av lengsel etter ditt ord, og jeg sier: Når vil du trøste meg?
83. For jeg er blitt som en skinnsekk i røk. Dine forskrifter glemmer jeg ikke.
84. Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
85. De overmodige har gravd fallgraver for meg, de som ikke skikker seg etter din lov.