129. Underfulle er dine vitnesbyrd. Derfor tar min sjel vare på dem.
130. Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.
131. Jeg åpnet munnen og sukket av lengsel, for jeg stundet etter dine bud.
132. Vend deg til meg og vær meg nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
133. Gjør mine fottrinn faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over meg!
134. Forløs meg fra menneskers vold, så vil jeg holde dine befalinger.
135. La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær meg dine forskrifter!
136. Mine øyne flyter bort i vannstrømmer fordi din lov ikke blir fulgt.
137. Du er rettferdig, Herre, og rettvise er dine dommer.
138. Du har fastsatt dine vitnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
139. Min nidkjærhet har fortært meg, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
140. Ditt ord er lutret og renset, og din tjener elsker det.