4. Kom meg i hu, Herre, i din nåde mot ditt folk. Kom til meg med din frelse,
5. så jeg kan se dine utvalgtes lykke, glede meg med ditt folks glede, og prise meg lykkelig sammen med din arv.
6. Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille og levd ugudelig.
7. Våre fedre i Egypt aktet ikke på dine undergjerninger. De husket ikke dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved Rødehavet.
8. Men han frelste dem for sitt navns skyld, for å gjøre kjent sin veldige kraft.
9. Han truet Rødehavet så det ble tørt. Han lot dem gå gjennom dypene som i en ørken.
10. Han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem fra fiendens makt.
11. Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake.
12. Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13. Men snart glemte de hans gjerninger, de ventet ikke på hans råd,
14. men de ble grepet av ond lyst i ørkenen, de fristet Gud i ødemarken.
15. Da ga han dem det de ba om, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16. Og de ble misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.
17. Jorden åpnet seg og slukte Datan og skjulte Abirams hop.