21. De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt,
22. undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved Rødehavet.
23. Han sa at han ville ødelegge dem, men Moses, hans utvalgte, stilte seg i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24. Og de foraktet det herlige landet, de trodde ikke hans ord.
25. De knurret i teltene, de hørte ikke på Herrens røst.
26. Da løftet han sin hånd og sverget at han ville la dem falle i ørkenen,
27. og kaste deres ætt ut blant folkene og spre dem i landene.
28. De bandt seg til Ba’al-Peor og åt av det som var ofret til de døde.
29. De opptente hans vrede ved sine gjerninger, og pest brøt ut iblant dem.
30. Da sto Pinehas fram og holdt dom, og pesten stanset.
31. Det ble regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt for evig tid.
32. Og de vakte vrede ved Meribas vann, det gikk Moses ille for deres skyld,
33. for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine lepper.
34. De ødela ikke de folkene som Herren hadde talt til dem om,
35. men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger.