9. En grense satte du, som de ikke skal overskride, de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10. Han lar kilder velle fram i dalene, mellom fjellene flyter de fram.
11. De gir alle markens dyr å drikke, villeslene slukker sin tørst.
12. Over dem har himmelens fugler sine reder, de synger mellom greinene.
13. Han vanner fjellene fra sine høye saler, av dine gjerningers frukt blir jorden mettet.
14. Han lar gresset gro for feet, og vekster som mennesket kan dyrke så de får brød fram av jorden.
15. Vin gleder menneskets hjerte, den gjør ansiktet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16. Herrens trær blir rikelig vannet, Libanons sedrer som han har plantet.
17. I dem bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus.
18. De høye fjellene er for fjellgeitene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19. Han gjorde månen til å fastsette tidene. Solen kjenner sin nedgangstid.
20. Du sender mørke, og det blir natt. Da kommer de fram, alle dyrene i skogen.