1. Min sjel, lov Herren! Overmåte stor er du, Herre min Gud, høyhet og herlighet har du ikledd deg.
2. Han hyller seg i lys som i en kappe, han spenner himmelen ut som et telt.
3. Han tømrer i vannene sine høye saler. Han gjør skyene til sin vogn, han farer fram på vindens vinger.
4. Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5. Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6. Du hadde dekket dem med dype vann som med en kappe, vannene sto over fjellene.
7. For din trussel flyktet de, for din tordenrøst for de hastig bort.
8. De steg opp til fjellene, de for ned i dalene, til det stedet du hadde fastsatt for dem.
9. En grense satte du, som de ikke skal overskride, de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.