3. Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem. Og Jerusalem skal kalles den trofaste by. Og Herrens, hærskarenes Guds berg, skal kalles det hellige berg.
4. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torgene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høye alders skyld.
5. Og torgene i byen skal være fulle av gutter og jenter, som leker på torgene.
6. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette kan være umulig i deres øyne som er blitt igjen av dette folket i de dager, mon det da også skulle være umulig i mine øyne? sier Herren, hærskarenes Gud.
7. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra de land der solen går opp, og fra de land der den går ned.
8. Og jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet.
9. Så sier Herren, hærskarenes Gud: La hendene være sterke, dere som i denne tiden hører disse ordene av de profetenes munn, som talte på den dagen da grunnen ble lagt til Herrens, hærskarenes Guds hus, templet som skulle bygges!
10. For før den tid hadde verken mennesker eller dyr noen lønn for sitt strev. Og ingen hadde fred for fienden, enten han dro ut eller han dro inn. For jeg slapp alle mennesker løs mot hverandre.
11. Men nå vil jeg ikke være som i tidligere dager mot dem som er blitt igjen av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.
12. Nå skal såkornet være fredet. Vintreet skal gi sin frukt. Jorden skal gi sin grøde. Himmelen skal gi sin dugg, og jeg vil la dem som er blitt tilbake av dette folket, få alt dette til eie.
13. Og det skal skje at likesom dere var en forbannelse blant folkeslagene, du Judas hus og du Israels hus, så vil jeg nå frelse dere, så dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke! La hendene være sterke.
14. For så sier Herren, hærskarenes Gud: Likesom jeg satte meg fore å gjøre dere ondt da deres fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret det,