8. Jeg gjorde de tre hyrdene til intet i én måned. Jeg ble lei av dem, og de likte heller ikke meg.
9. Og jeg sa: Jeg vil ikke røkte dere lenger! Det som er nær ved å dø, får dø. Det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort. Og de som blir igjen, får fortære hverandre.
10. Så tok jeg min stav, godhet, og brøt den i stykker for å gjøre til intet den pakten som jeg hadde gjort med alle folkeslagene.
11. Den ble gjort til intet på den dagen. Og slik skjønte de usleste av fårene, de som aktet på meg, at det var Herrens ord.
12. Deretter sa jeg til dem: Om dere så synes, så gi meg min lønn, men hvis ikke, så la det være! Så veide de opp til meg min lønn, tretti sølvpenger.
13. Da sa Herren til meg: Kast dem bort til pottemakeren, den herlige pris som jeg er aktet verd av dem! Og jeg tok de tretti sølvpengene og kastet dem inn i Herrens hus til pottemakeren.
14. Så brøt jeg i stykker den andre staven, samband, for å gjøre brorskapet mellom Juda og Israel til intet.