7. Så røktet jeg slaktefårene, ja, også de usleste av fårene. Jeg tok meg to staver, den ene kalte jeg godhet, og den andre kalte jeg samband. Og jeg røktet fårene.
8. Jeg gjorde de tre hyrdene til intet i én måned. Jeg ble lei av dem, og de likte heller ikke meg.
9. Og jeg sa: Jeg vil ikke røkte dere lenger! Det som er nær ved å dø, får dø. Det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort. Og de som blir igjen, får fortære hverandre.
10. Så tok jeg min stav, godhet, og brøt den i stykker for å gjøre til intet den pakten som jeg hadde gjort med alle folkeslagene.
11. Den ble gjort til intet på den dagen. Og slik skjønte de usleste av fårene, de som aktet på meg, at det var Herrens ord.