1. Lukk opp dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer!
2. Jamre deg, du sypress, fordi sederen er falt, fordi de herlige trærne er ødelagt! Jamre dere, Basans eiketrær, fordi den utilgjengelige skogen er felt!
3. Hør hvor gjeterne jamrer fordi deres herlighet er ødelagt! Hør hvor de unge løvene brøler fordi Jordans tette skog er ødelagt.
4. Så sa Herren min Gud: Røkt slaktefårene!
5. De som kjøper dem, slakter dem uten å bøte for det. Og de som selger dem, sier: Lovet være Herren, nå blir jeg rik! - Og deres hyrder sparer dem ikke.
6. For jeg vil ikke lenger spare landets innbyggere, sier Herren. Men jeg vil overgi menneskene i hverandres hender og i hendene på deres konge. De skal herje landet, og jeg vil ikke redde noen av deres hånd.
7. Så røktet jeg slaktefårene, ja, også de usleste av fårene. Jeg tok meg to staver, den ene kalte jeg godhet, og den andre kalte jeg samband. Og jeg røktet fårene.
8. Jeg gjorde de tre hyrdene til intet i én måned. Jeg ble lei av dem, og de likte heller ikke meg.
9. Og jeg sa: Jeg vil ikke røkte dere lenger! Det som er nær ved å dø, får dø. Det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort. Og de som blir igjen, får fortære hverandre.
10. Så tok jeg min stav, godhet, og brøt den i stykker for å gjøre til intet den pakten som jeg hadde gjort med alle folkeslagene.
11. Den ble gjort til intet på den dagen. Og slik skjønte de usleste av fårene, de som aktet på meg, at det var Herrens ord.