6. Løseren svarte: Jeg kan ikke innløse den for meg, for da ville jeg ødelegge min egen arvedel. Innløs du for deg det jeg skulle løse, for jeg kan ikke innløse det.
7. I gamle dager var det skikk i Israel ved innløsning og bytte at den ene parten til stadfestelse av saken dro skoen av og ga den til den andre. Dette gjaldt som en bekreftelse i Israel.
8. Derfor sa løseren til Boas: Kjøp du det! Og med det samme dro han sin sko av.
9. Da sa Boas til de eldste og hele folket: Dere er i dag vitner på at jeg har kjøpt av No’omi alt det som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
10. Også moabittkvinnen Rut, Mahlons enke, har jeg vunnet meg til kone for å oppreise den avdødes navn på hans arvedel, så den avdødes navn ikke skal bli utryddet blant hans brødre og i hans hjemsteds port. Det er dere vitner på i dag.
11. Og alt folket som var i porten, og de eldste sa: Ja, det er vi vitner på. Herren la den kvinnen som nå drar inn i ditt hus, bli som Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus. Måtte du bli en mektig mann i Efrata og få et kjent navn i Betlehem!
12. Måtte ditt hus bli som Peres’* hus - han som Tamar fødte Juda - ved de etterkommere som Herren vil gi deg med denne unge kvinnen!
13. Så tok Boas Rut hjem til seg, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn. Hun fødte en sønn.