7. Dine forbundsfeller driver deg like til grensen, de du hadde fred med, sviker deg og får overhånd over deg. De menn som spiser ditt brød, setter snare for deg. - Det er ingen forstand hos ham!
8. Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, gjøre ende på alle vismenn i Edom og all forstand på Esaus berg?
9. Dine kjemper, Teman, skal bli motløse, så hver mann blir drept og utryddet på Esaus berg.
10. For ditt voldsverk mot Jakob, din bror, skal skam dekke deg. Du skal bli utryddet til evig tid.
11. Den dagen da du sto på avstand, den dagen da fremmede førte bort hans gods, da utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem - da var også du som en av dem.
12. Se ikke med skadefryd på din brors dag, på hans ulykkes dag. Gled deg ikke over Judas barn den dag de går til grunne. Lukk ikke din munn så vidt opp på trengselens dag.
13. Dra ikke inn gjennom mitt folks port den dagen de er i nød. Se ikke også du med skadefryd på deres ulykke den dagen de er i nød. Legg ikke hånd på deres gods den dagen de er i nød.
14. Stå ikke ved veiskillet for å hogge ned dem av mitt folk som er sluppet unna. Overgi ikke dets flyktninger til fienden på trengselens dag.
15. For Herrens dag er nær over alle folkene. Som du har gjort, skal det gjøres med deg. Dine gjerninger skal komme tilbake på ditt eget hode.
16. For likesom dere har drukket på mitt hellige berg, skal alle folkene drikke uten opphold. De skal drikke i fulle drag og bli som om de aldri hadde vært til.
17. Men på Sions berg skal det være en flokk som har sluppet unna. Det skal være hellig, og Jakobs hus skal ta sine eiendommer i besittelse.