3. Ditt hjertes overmot har bedratt deg, du som bor i fjellkløfter, i din høye bolig. Du som sier i ditt hjerte: Hvem vil styrte meg ned til jorden?
4. Om du bygger høyt som ørnen, om du setter ditt rede blant stjerner, så vil jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
5. Om tyver kom til deg, eller røvere om natten - å, hvor du blir tilintetgjort! - ville de da stjele mer enn de trengte? Om det kom til deg folk som ville høste din vin, ville de da ikke la det bli en etterhøst tilbake?
6. Men hvor blir ikke Esau* ransaket, hans skjulte skatter oppsøkt!
7. Dine forbundsfeller driver deg like til grensen, de du hadde fred med, sviker deg og får overhånd over deg. De menn som spiser ditt brød, setter snare for deg. - Det er ingen forstand hos ham!
8. Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, gjøre ende på alle vismenn i Edom og all forstand på Esaus berg?
9. Dine kjemper, Teman, skal bli motløse, så hver mann blir drept og utryddet på Esaus berg.
10. For ditt voldsverk mot Jakob, din bror, skal skam dekke deg. Du skal bli utryddet til evig tid.
11. Den dagen da du sto på avstand, den dagen da fremmede førte bort hans gods, da utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem - da var også du som en av dem.