57. Av Salomos tjeneres barn: Sotais barn, Soferets barn, Peridas barn,
58. Ja’alas barn, Darkons barn, Giddels barn,
59. Sefatjas barn, Hattils barn, Pokeret-Hassebajims barn, Amons barn.
60. Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres barn var til sammen tre hundre og nittito.
61. Og dette er de som dro hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsja, Kerub, Addon og Immer, men ikke kunne oppgi sin familie og sin ætt, om de var av Israel:
62. Delajas barn, Tobias’ barn, Nekodas barn, seks hundre og førtito.
63. Av prestene: Hobajas barn, Hakkos’ barn, Barsillais barn, han som hadde tatt en av gileaditten Barsillais døtre til kone og var blitt oppkalt etter dem.
64. Disse lette etter ættelistene sine, men de fantes ikke. De ble da utelukket fra prestedømmet som uverdige til det.
65. Stattholderen* sa til dem at de ikke skulle ete av det høyhellige før det sto fram en prest med urim og tummim.**
66. Hele menigheten var i alt førtito tusen tre hundre og seksti,
67. i tillegg til deres tjenere og tjenestepiker, som var sju tusen tre hundre og trettisju. De hadde også med seg to hundre og førtifem sangere og sangerinner.
68. De hadde sju hundre og trettiseks hester, to hundre og førtifem muldyr,
69. fire hundre og trettifem kameler og seks tusen sju hundre og tjue esler.
70. Noen av slektenes overhoder ga gaver til arbeidet. Stattholderen ga til kassen tusen dariker i gull, dessuten femti skåler og fem hundre og tretti prestekapper.
71. Noen av slektenes overhoder ga til arbeidskassen tjue tusen dariker i gull og to tusen to hundre miner i sølv.
72. Det som resten av folket ga, var tjue tusen dariker i gull og to tusen miner i sølv, og dessuten sekstisju prestekapper.