1. Da nå muren var bygd, satte jeg inn dørene. Og dørvaktene og sangerne og levittene ble satt til sin gjerning.
2. Jeg satte min bror Hanani til befalingsmann over Jerusalem, og sammen med ham Hananja, høveds-mann over borgen, for han var en pålitelig mann og mer gudfryktig enn de fleste.
3. Jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen brenner hett, og mens portvakten står der, skal dørene lukkes og låses, og noen av Jerusalems innbyggere skal settes som vaktmenn, hver på sin post og hver utenfor sitt hus.
4. Byen var vid og stor, men folket i den fåtallig, og ingen nye hus var bygd.
5. Da ga Gud meg i sinne å samle de fornemste og forstanderne og folket for å føres inn i ættelister. Og jeg fant boken med ættelistene over dem som først hadde dratt hjem, og der fant jeg skrevet:
6. Dette er de menn fra landskapet Juda som dro hjem fra fangenskapet i det fremmede landet - de som kongen i Babel, Nebukadnesar, hadde bortført, og som nå vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by,
7. de som fulgte med Serubabel, Josva, Nehemja, Asarja, Ra’amja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Ba’ana. Dette er tallet på mennene av Israels folk:
8. Parosjs barn, to tusen ett hundre og syttito.
9. Sefatjas barn, tre hundre og syttito.
10. Arahs barn, seks hundre og femtito.
11. Pahat-Moabs barn av Josvas og Joabs etterkommere, to tusen åtte hundre og atten.
12. Elams barn, ett tusen to hundre og femtifire.