7. Jeg overveide saken med meg selv. Og så irettesatte jeg stormennene og forstanderne og sa til dem: Dere krever rente av brødrene deres! Så sammenkalte jeg et stort folkemøte mot dem.
8. Og jeg sa til dem: Så langt det var mulig, har vi løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Og så vil dere selge deres brødre, og de må selge seg til oss! Da tidde de og fant ikke ett ord til svar.
9. Så sa jeg: Det er ikke rett det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke hedningene, våre fiender, skal få grunn til å håne oss?
10. Også jeg og mine brødre og mine folk har lånt dem penger og korn. La oss ettergi denne gjelden!
11. Gi dem nå i dag tilbake både markene, vingårdene, olivenhagene og husene, og ettergi dem rentene av pengene og kornet og mosten og oljen som dere har lånt dem!
12. Da sa de: Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noe av dem, vi vil gjøre som du sier. Og etter at jeg hadde tilkalt prestene, lot jeg dem sverge på at de ville gjøre som de hadde sagt.
13. Jeg ristet også ut brystfolden* på min kappe og sa: Slik skal Gud gjøre med hver mann som ikke holder dette sitt ord, han skal riste ham ut av hans hus og gods - så utrystet og tom skal han bli! Og hele forsamlingen sa: Amen! Og de priste Herren, og folket gjorde som det hadde sagt.
14. Fra den dagen jeg ble utnevnt til stattholder i Judas land, fra kong Artaxerxes’ tjuende år til hans trettiandre år, i hele tolv år, har verken jeg eller mine brødre tatt imot noe av den kosten som en stattholder kunne kreve.