3. Da de nå hørte det som sto i loven, skilte de alle fremmede fra Israel.
4. Men noen tid før dette var presten Eljasjib, som var i nær slekt med Tobias, blitt satt til å ha tilsyn med lagerrommene i Guds hus.
5. Og han hadde innredet et stort rom for Tobias der hvor de før hadde lagt inn matofferet, røkelsen og karene og den tienden av kornet og mosten og oljen som var levittenes og sangernes og dørvaktenes rettighet, og gavene til prestene.
6. Mens alt dette gikk for seg, var jeg ikke i Jerusalem, for i Babels konge Artaxerxes’ trettiandre år var jeg kommet tilbake til kongen. Men da noen tid var gått, ba jeg igjen kongen om lov til å reise,
7. og da jeg så kom til Jerusalem, oppdaget jeg det onde Eljasjib hadde gjort for Tobias’ skyld ved å innrede et lagerrom for ham i forgårdene til Guds hus.
8. Dette syntes jeg meget ille om, og alt Tobias’ innbo kastet jeg ut av rommet,
9. og jeg bød at de skulle rense rommene. Så lot jeg de karene som tilhørte Guds hus, og matofferet og røkelsen, legges inn der igjen.
10. Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det som tilkom dem, og at derfor hadde levittene og sangerne, som skulle gjøre tjeneste, forlatt tjenesten og flyttet ut, hver til sin gård.
11. Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt forsømt. Og jeg kalte levittene sammen og innsatte dem igjen, hver på sin plass.
12. Og hele Juda førte tienden av kornet, mosten og oljen til lagerrommene.
13. Så satte jeg presten Sjelemja og Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med lagerrommene. Og jeg satte Hanan, sønn av Mattanjas sønn Sakkur, til å gå dem til hånde. For de ble holdt for å være pålitelige. Nå hadde de plikt til å dele ut til sine brødre.