14. Kom meg i hu, min Gud, for dette, og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der!
15. Ved samme tid så jeg i Juda noen som trådte vinpressene om natten og førte hjem kornbånd og lesste dem på eslene, og likeså vin, druer, fikener og alle slags varer. Og de førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dagen de solgte maten.
16. Også folk fra Tyrus, som oppholdt seg der, kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbatsdagen til Judas barn, og det i Jerusalem.
17. Da gikk jeg i rette med stormennene i Juda og sa til dem: Hva er det for en ond gjerning dere gjør? Dere vanhelliger sabbatsdagen!
18. Var det ikke fordi deres fedre gjorde slik at vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og nå fører dere enda større vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!
19. Så snart det ble mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes, og at de ikke skulle åpnes igjen før etter sabbaten. Jeg satte noen av tjenerene mine på vakt ved portene slik at ingen varer kunne føres inn på sabbatsdagen.
20. Kjøpmennene og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem både én og to ganger.
21. Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjør dere det én gang til, så legger jeg hånd på dere! Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.
22. Og jeg bød levittene å rense seg og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunne bli helligholdt. Kom meg også dette i hu, min Gud, og miskunn deg over meg etter din store nåde!
23. På den tiden så jeg også de jøder som hadde tatt asjdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til koner.
24. Av deres barn talte halvdelen asjdodittisk eller et av de andre folks språk. De kunne ikke tale jødenes språk.
25. Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem. Ja, noen av dem slo jeg og rev dem i håret. Jeg lot dem sverge ved Gud og sa: Dere skal ikke gi døtrene deres til disse folks sønner eller velge koner for deres sønner eller for dere selv blant disse folks døtre.
26. Var det ikke på den måten Israels konge Salomo forsyndet seg? Blant de mange folk var det ingen konge som ham. Og han var elsket av sin Gud. Gud satte ham til konge over hele Israel. Men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd.