9. Ninive har alle sine dager vært som en dam full av vann*. Men nå flykter de. Stans, stans! Men ingen vender om.
10. Røv sølv! Røv gull! For her er ingen ende på skattene, en overflod av alle slags kostbare ting.
11. Tomt! tømt! uttømt! - forferdede hjerter og vaklende knær. Alle hofter skjelver. Hvert ansikt er blussende rødt.
12. Hvor er løvens bolig? - stedet hvor ungløvene fortærte sitt bytte, hvor løven og løvinnen holdt til, og løveungen. Der var det ingen som skremte dem.
13. Løven røvet til dens unger hadde fått nok, den drepte for sine løvinner. Den fylte sine huler med rov, sin bolig med det den hadde revet i stykker.
14. Se, jeg kommer over deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil brenne dine vogner, så de går opp i røk. Dine ungløver skal sverdet fortære. Jeg vil utrydde ditt rov fra jorden, og dine sendebuds røst skal aldri mer bli hørt.