34. De ga ham da vin blandet med galle, men da han hadde smakt det, ville han ikke drikke.
35. Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved loddkasting.
36. Og de satt der og holdt vakt over ham.
37. Over hodet hans hadde de festet en innskrift med klagemålet mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge.
38. Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på høyre side og en på venstre.
39. De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet
40. og sa: Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!
41. På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa:
42. Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham!
43. Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri ham om han har behag i ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn.
44. Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.
45. Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time.
46. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
47. Da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: Han roper på Elia!
48. Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke.
49. Men de andre sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å frelse ham!
50. Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.
51. Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet.
52. Gravene åpnet seg, og mange av legemene til de hellige som var sovnet inn, sto opp.
53. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene, og kom inn i den hellige by og viste seg for mange.