5. Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.
6. Men da Jesus var i Betania, i Simon den spedalskes hus,
7. da kom en kvinne til ham med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hans hode mens han lå til bords.
8. Men da disiplene så det, ble de harme og sa: Hva skal denne sløsingen tjene til?
9. Salven kunne jo vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.
10. Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? Det er en god gjerning hun har gjort mot meg!
11. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12. For da hun helte denne salven ut over mitt legeme, gjorde hun meg i stand til min gravferd.
13. Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.
14. Da gikk en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene.
15. Og han sa: Hva vil dere gi meg for at jeg skal utlevere ham til dere? De veide da opp tretti sølvpenger til ham.
16. Fra da av søkte han anledning til å forråde ham.
17. På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand for deg til å ete påskelammet?