14. For mange er kalt, men få er utvalgt.
15. Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange ham i ord.
16. De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk.
17. Si oss hva du mener: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller er det ikke?
18. Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere?
19. Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte ham en denar.
20. Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her?
21. De sier til ham: Keiseren. Da sier han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er!
22. Da de hørte dette, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort.
23. Samme dag kom noen saddukeere til ham, de som sier at det ikke er noen oppstandelse, og de spurte ham
24. og sa: Mester! Moses har sagt: Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med hans kone og holde oppe slekten for sin bror.
25. Nå var det hos oss sju brødre. Den første giftet seg og døde. Og da han ikke hadde barn, etterlot han sin kone til broren.
26. På samme måte gikk det med den andre og den tredje, ja, med alle sju.
27. Men sist av alle døde også kvinnen.
28. Men i oppstandelsen, hvem av de sju skal da ha henne til kone? Alle har jo hatt henne.
29. Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.