19. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.
20. Disse tingene er det som gjør mennesket urent. Men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
21. Så brøt Jesus opp derfra, og dro bort til bygdene ved Tyrus og Sidon.
22. Og se, en kana’aneisk* kvinne fra disse traktene kom og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages ille av en ond ånd.
23. Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom da og ba ham og sa: Vis henne bort, for hun går og roper etter oss!
24. Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus!
25. Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
26. Han svarte og sa: Det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene!
27. Men hun sa: Det er sant, Herre! Men de små hundene eter jo av smulene som faller fra bordet hos deres herrer.
28. Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
29. På vei videre derfra gikk Jesus langs Galilea-sjøen, og han gikk opp i fjellet og satte seg der.
30. Og mye folk kom til ham. De hadde med seg lamme, blinde, vanføre, stumme og mange andre, og de la dem ved føttene hans, og han helbredet dem.
31. Og folket undret seg da de så at stumme talte, vanføre ble friske, lamme gikk og blinde så. Og de lovpriste Israels Gud.
32. Men Jesus kalte disiplene til seg og sa: Jeg har medynk med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager, og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem bort fastende, for da kunne de bli ganske utmattet på veien.