11. Ikke det som kommer inn gjennom munnen, gjør mennesket urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
12. Da gikk disiplene hans til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette ordet?
13. Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot.
14. La dem fare! De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
15. Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss!
16. Men Jesus sa: Er dere ennå uten forstand, dere også?
17. Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige veien?
18. Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
19. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.
20. Disse tingene er det som gjør mennesket urent. Men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
21. Så brøt Jesus opp derfra, og dro bort til bygdene ved Tyrus og Sidon.
22. Og se, en kana’aneisk* kvinne fra disse traktene kom og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages ille av en ond ånd.
23. Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom da og ba ham og sa: Vis henne bort, for hun går og roper etter oss!
24. Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus!
25. Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
26. Han svarte og sa: Det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene!
27. Men hun sa: Det er sant, Herre! Men de små hundene eter jo av smulene som faller fra bordet hos deres herrer.
28. Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
29. På vei videre derfra gikk Jesus langs Galilea-sjøen, og han gikk opp i fjellet og satte seg der.