7. Derfor lovte han med ed å gi henne hva hun så ba om.
8. Da fikk moren henne til å si: Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat.
9. Kongen ble ille til mote, men på grunn av eden og av hensyn til gjestene, bød han at det skulle gis henne.
10. Han sendte folkene sine av sted og lot Johannes halshogge i fengselet.
11. Hans hode ble så båret inn på et fat og gitt til piken, og hun bar det til sin mor.
12. Men Johannes’ disipler kom og tok hans legeme og begravde det. Så gikk de og fortalte det til Jesus.
13. Da Jesus hørte dette, dro han bort derfra i en båt til et øde sted, hvor han kunne være for seg selv. Men folk fikk vite det, og de fulgte etter ham til fots fra byene.
14. Og da han steg i land, fikk han se mye folk. Han kjente inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem.
15. Men da det led mot kveld, kom disiplene til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen. Send derfor folket fra deg, så de kan dra bort i landsbyene og kjøpe seg mat!
16. Jesus sa da til dem: De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat!