26. Hun var en hedningekvinne, av syro-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren hennes.
27. Han sa til henne: La først barna bli mette, for det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene!
28. Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men de små hundene under bordet eter jo smulene etter barna!
29. Da sa han til henne: For dette ordets skyld - gå du hjem. Den onde ånden er fart ut av din datter.
30. Hun gikk da hjem til huset sitt og fant piken liggende på sengen, og den onde ånden var fart ut.
31. Da han dro bort igjen fra bygdene ved Tyrus, tok han veien gjennom Sidon til Galilea-sjøen, midt gjennom Dekapolis-landet.
32. De førte til ham en mann som var døv og hadde vanskelig for å tale, og de ba ham legge hånden på ham.
33. Han tok ham da med seg avsides, bort fra folket. Han stakk fingrene i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans.
34. Han så opp mot himmelen, sukket, og sa til mannen: Effata! Det betyr: Lukk deg opp!
35. Straks ble ørene hans åpnet, og tungens bånd ble løst, slik at han talte rent.
36. Han bød dem at de ikke skulle fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød dem det, dess mer gjorde de det kjent.
37. De var overmåte forundret og sa: Han har gjort alle ting vel! Han gjør det så at både de døve hører og de stumme taler. #1Mos 1:31. Jes 35:5,6. Matt 15:31.