26. Hun hadde lidd meget under mange leger. Alt det hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet, det var heller blitt verre med henne.
27. Hun hadde hørt om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.
28. For hun sa: Kan jeg få røre, om så bare ved klærne hans, så blir jeg frisk.
29. Da stanset blødningen med en gang, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
30. Straks merket Jesus på seg selv at en kraft gikk ut fra ham. Han vendte seg om i folkemengden og sa: Hvem var det som rørte ved klærne mine?
31. Disiplene hans sa til ham: Du ser at folket trenger seg på deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg?
32. Og han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
33. Men kvinnen, som visste hva som var skjedd med henne, kom redd og skjelvende fram. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34. Han sa da til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra din plage!
35. Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?
36. Men Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro!
37. Han lot ingen følge med seg uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38. De kommer så til synagogeforstanderens hus. Der ser han et stort oppstyr, folk som storgråter og jamrer høyt.
39. Idet han kommer inn, sier han til dem: Hvorfor larmer og gråter dere? Barnet er ikke død, hun sover.
40. Men de bare lo av ham. Han driver alle ut, tar med seg barnets far og mor og dem som er med ham, og går inn der barnet er.
41. Så tar han barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi! Det betyr: Pike, jeg sier deg: Stå opp!