18. Da han gikk i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få bli med ham.
19. Han lot ham ikke få lov til det, men sa til ham: Gå hjem til dine egne og fortell alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist barmhjertighet mot deg.
20. Han gikk da av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
21. Og da Jesus var fart over med båten til den andre siden igjen, samlet mye folk seg om ham. Og han var ved sjøen.
22. Og en av synagogeforstanderne, ved navn Jairus, kommer dit. Da han får se Jesus, kaster han seg ned for hans føtter,
23. han ber ham inntrengende og sier: Datteren min ligger på det siste. Kom og legg hendene på henne, for at hun kan bli helbredet og leve!
24. Han gikk da med ham. En stor folkemengde fulgte med, og de trengte seg om ham.
25. Der var også en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år.
26. Hun hadde lidd meget under mange leger. Alt det hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet, det var heller blitt verre med henne.
27. Hun hadde hørt om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.
28. For hun sa: Kan jeg få røre, om så bare ved klærne hans, så blir jeg frisk.
29. Da stanset blødningen med en gang, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
30. Straks merket Jesus på seg selv at en kraft gikk ut fra ham. Han vendte seg om i folkemengden og sa: Hvem var det som rørte ved klærne mine?
31. Disiplene hans sa til ham: Du ser at folket trenger seg på deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg?
32. Og han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.