17. Og han lærte dem og sa: Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule!
18. Dette fikk yppersteprestene og de skriftlærde høre, og de prøvde å finne råd til å få ryddet ham av veien. For de fryktet for ham, fordi hele folket var slått av undring over hans lære.
19. Da det ble kveld, dro han ut av byen.
20. Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av.
21. Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt, og sa til ham: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet!
22. Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
23. Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje.
24. Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere.
25. Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser.
26. Men om dere ikke tilgir, da skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi dere overtredelsene deres.
27. De kom så igjen til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste til ham,
28. og de sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem ga deg denne fullmakten til å gjøre disse tingene?
29. Men Jesus sa til dem: Jeg vil også spørre dere om én ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
30. Johannes’ dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg!
31. De tenkte da ved seg selv og sa: Hvis vi sier: Fra himmelen, - så vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?